7# Filterbobler og ekkokamre – hvordan påvirker dette digital markedsføring?
7# Filterbobler og ekkokamre – hvordan påvirker dette digital markedsføring?

7# Filterbobler og ekkokamre – hvordan påvirker dette digital markedsføring?

Hvis to personer googler det samme, kan vi få to helt forskjellige resultater. Det er algoritmer som filtrerer ut hva som passer vår livsstil. Google vil systematisk vise deg sider som passer med din profil. Anbefalingsalgoritmer gjør at vi kan spare mye tid når vi for eksempel skal shoppe på nett eller finne musikk på Spotify. I dette blogginnlegget skal jeg forklare hva fenomenene filterbobler og ekkokamre er, videre vil jeg redegjøre for hvordan de oppstår og finne ut hvilke konsekvenser det har i samfunnsutviklingen. 

Hva er filterbobler og ekkokamre?
I følge Store norske leksikon er filterboble noe som samler inn data og velger ut den informasjonen som for eksempel Google vil tro at brukeren liker, som også er basert på din tidligere søkehistorikk. Dette begrepet er skapt av Eli Pariser som har skrevet boken The Filter Bubble. Algoritmene har gjerne laget anbefalinger på nettsider som prøver å gi en større sjanse for at brukeren skal bli fornøyd. I dag har vi tilgang til mye informasjon på nett gjennom digitale plattformer, via sosiale medier som Facebook og Instagram, nyheter og søkemotorer som vi finner på vår datamaskin eller mobil. Gjennom disse digitale plattformene og søkemotorene du bruker, blir filterboblen en slags filtrering som gjør at informasjon gjennom nyheter, sosiale medier og søkemotorer blir begrenset. Det vil si at det irrelevante som anses for algoritmene blir filtrert bort, slik at det som kommer opp på nettleseren din er tilpasset og skal matche deg og dine interesser. Filterboblen kan føre til at brukeren får utelukket informasjon de allerede har, eller det kan føre til at brukeren ikke finner ut noe nytt, enn hva de visste fra før. 

Brukeren kan ikke bestemme selv hva som blir filtrert bort, det er det systemenes algoritmer som bestemmer og hva som når vår oppmerksomhet (Krokan, 2019). Både Google og Facebook bruker algoritmer som velger informasjon som er basert hva du klikker deg inn på. Jo mer du søker på nettet vil algoritmene lære å forstå hva du er interessert i og videre vil dem velge ut informasjonen som passer deg. 

Ekkokamre har en sterk tilknytning til filterbobler. «Ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe» (Næss og Tørdal 2017). Det vil si at mennesker med samme verdimessige, religiøse eller politiske ståsteder eksponeres bare for det synet som bekreftes at de allerede har (sammfunsforskning.no). Det er når dette skjer at et ekkokammer oppstår. Hvis du er på en nettside som kun sier en side av en sak, kan det bety at du er i et ekkokammer. Man havner ofte på plattformer med andre mennesker hvor man kan tenke seg til at alle har lik mening som deg, fordi det vil være mindre sannsynlig å bli eksponert for synspunkter du ikke har. 

Hvordan påvirker filterbobler og ekkokamre digital markedsføring?
For at vi som er forbrukere skal kunne gjøre mest mulig rasjonelle valg, er vi avhengig av informasjon om både mulighetene å velge, hva vi kan velge mellom og hvilke konsekvenser de ulike valgene våre har (Krokan, 2019). Som nevnt tidligere får vi tilgang til en mengde informasjon via digitale plattformer via vår datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. For å henge med i samfunnet er det viktig at bedrifter klarer å markedsføre, slik at bedriften kan treffe kundens behov. I følge Krokan er det viktig å gi forbrukeren muligheten til å ta rasjonelle valg, men da må vedkommende ha tilgang til informasjon.

Har du noen gang tittet på en nettside, og etter litt sjekket facebook? Da hender det ofte at det samme eller tilsvarende produktet du nettopp så på, kommer opp som en annonse. Instagram for eksempel benytter seg av filterbobler for å tilpasse kontoen din, eller «feeden» som man kan kalle det. Jo oftere du bruker plattformen jo mer informasjon får de om deg, og videre kan de bruke den informasjonen for at brukeren skal få opp annonser på sin feed.

Hvis du som bedrift ikke dukker opp i søket til en bruker, kommer kundene heller ikke til å finne deg på internett. Hvis jeg for eksempel søker på genser i Google, eller har kjøpt en genser på Zalando vil algoritmen tro at jeg er veldig opptatt av gensere og vil lagre denne informasjonen. Man blir senere da fulgt av bedrifters annonse på forskjellige plattformer, som beskrevet over. Jeg har også opplevd flere ganger at Zalando sender meg nyhetsbrev med anbefalte varer som jeg burde kjøpe, etter jeg så på nettsiden med tilsvarende varer.

Filterbobler påvirker den digitale markedsføringen, i og med at det blir begrenset med informasjon gjennom søket. Det som er positivt med filterbobler i digital markedsføring er at de får forbrukere til å bli eksponert for en vare eller tjeneste de er interessert i, gjennom anbefalingsalgoritmer. Jeg mener at det er lønnsomt for bedrifter at de har en slik funksjon. Etter det er sagt vil jeg også påpeke at det finnes negative konsekvenser av filterbobler og ekkokammre i digital markedsføring.

Både filterbobler og ekkokamre kan være negativt i digital markedsføring. Grunnen til dette er at det kan hindre et realistisk bilde og gi forbrukeren feil informasjon fra forskjellige nyhetsteder. Søker du ikke opp informasjonen på egenhånd, kan man gå glipp av mye informasjon. Hvordan skal vi kunne vite om det vi leser stemmer? Dette kan føre til at vi lett kan bli manipulert. En annen ting som er negativ er at bedrifter risikerer å ikke treffe de rette kundene hvis et produkt eller en tjeneste gjemmes bak en filetering. Digital markedsføring i et ekkokammer gjør at forbrukeren ser en annonse flere ganger. Dette kan føre til at forbrukeren blir lei av annonsen, men det kan også være positivt da den blir påminnet av merkevaren. Om man vil unngå at nettleseren skal samle inn data, er det mulig å bruke søkemotorer som DuckDuckGo og Brave som ikke lagrer data.

Om du synes dette var veldig interessant, vil jeg virkelig anbefale «The Social Dilemma» på Netflix. Denne dokumentarfilmen handler om nettopp dette som jeg har tatt for meg nå.

Jeg synes selv at det er litt ekkelt å tenke på at algoritmene vet veldig mye om meg og hva jeg liker. Etter jeg så dokumentarfilmen som jeg nevnte, fikk jeg en skikkelig oppvekker for hvordan dette fungerer. 

Lisa

Kilder

Krokan, Arne. 2020. «Det friksjonsfrie samfunn«. I Det friksjonsfrie samfunn, av Arne Krokan, 33, 48. Oslo: Cappelen Damm

Krokan, Arne. 2019. «Nettverksøkonomi«. I Nettverksøkonomi av Arne Krokan, 91, 92. Oslo: Cappelen Damm

SNL 2020: https://snl.no/filterboble

NDLA 2017. Marte Lindstad Næss og Ragna Marie Tørdal: https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Netflix: https://www.netflix.com

Eli Pariser: https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2017/skrasikre-debattanter-gjennom-ekkokamre-og-skytter.html

One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Hei Lisa:)

    Her har du gjort en god jobb og skrevet et godt blogginnlegg som svarer på oppgaven.
    Jed synes du skriver veldig bra, og at innlegget er veldig interessant. Jeg synes også du viser til god forståelse og har trukket inn fine refleksjoner. Du viser også til mange gode eksempler.

    Det er også supert at du har lagt ved en video, som du anbefaler leserne dine.

    Bra jobbet, stå på 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *